Ostøya med Oust gård, Lille Oust og golfklubben
Ostøya
Ostøya (Oustøya eller Oustøen) er en øy sydvest for Snarøya. Den er Bærum kommunes største øy, og den nest største øya i indre Oslofjord, etter Nesøya. Øya har et areal på
2388 dekar (mål) og høyeste punkt er 54 meter over havet.
Hvordan kommer man seg til Ostøya
Rigmor har hatt anløp på vestsiden av Ostøya, og det kan være den fortsetter med det.
Ellers har tennisklubben en avtale om fergetransport fra Bruksveien 87 til Oust gård. Se Fergetider
Oust gård
Oust gård, også kalt Ost gård, er den eneste gården i Bærum som ligger på en øy. Gården har postadresse Snarøya. (Gårdsnr. 44, Bruksnr. 1)
Navneopprinnelsen er ukjent, men navnet inviterer til mange teorier om opprinnelse. Kanskje det stammer fra det færøyske verbet å ouste som betyr å skape nytt land. Øya var tidligere todelt, men ved lavvann kom nytt land frem.
Gården og øyas ulike skrivemåte ble fastlagt ved høyesterettsdom i 1957. Oust kunne fortsatt brukes som familie- og gårdsnavn, mens øyas skrivemåte skal være Ostøya. Kartverket har kun registrert Oust som skrivemåte for gården.
Gården hørte i 1396 under Oslo bispestol og var krongods i 1617. Askerbøringen Hans Haagensen Tveter kjøpte gården i 1791, og siden har den vært i slektens eie. Hans Haagensen har fått en vei, Hans Haagensens vei, på Oust oppkalt etter seg.
I 1826 ble Oust registrert i matrikkelen med 285 dekar (mål) innmark, 4 hester, 23 storfe og
24 sauer, samt kalkberg og fiskeri.
I 1939 ble Oust oppført i jordbrukstellingen med 312 frukttrær og 180 bærbusker, 4 hester,
28 storfe, 2 griser og 14 høns.
På det meste bodde rundt 100 personer på gården Oust og husmannsplassene omkring.
Det er registrert flere kalkovner på øya. To av disse lå ved husmannsplassen Ommen. Kalkbrenning ble drevet fra omkring år 1300 til omkring 1860.
Is ble skåret på dammene på øya og eksportert til England. I 1874 ble det skipet 4300 isblokker. Is ble oppbevart i sagmugg, og holdt seg da hele sommeren. Isen ble brukt i datidens kjøleskap.
Det meste av Ousts innmark er utlagt til en 18 hulls golfbane. Firmaet Oustøen Country Club ble innviet i 1965 og driver denne banen. De driver også hotell og restaurant.
En gravrøys er påvist ved Store Ostesund.
Se egen omtale.
"Søndre gården Oust" og Lille Oust
Den søndre delen av øya var "søndre gården Oust" i middelalderen. Man vet ikke i dag hvor gårdens hus lå. Sjøen sto høyere i middelalderen. men man må antagelig langt tilbake i tid for å finne Ostøya delt i to øyer.
Den søndre delen av øya ble frasolgt i 1898 til Aktieselskapet Lille Oust. Aktieselskapet vekslet aksjer mot parseller på Lille Oust, med avtaler om at ingen tomt måtte være mindre enn 7 mål.
Nær halvparten av øya (1300 dekar) ble utlagt til Oust naturreservat i 2002.
Se også Kart over gårder som viser hvilke områder som lå under Oust.
Husmannsplasser under Oust
Bjørnenga eller Bjørnen
Se egen omtale.
Dronningen
Se egen omtale.
Ommen
Se egen omtale.
Prinsen
Se egen omtale.
Storenga:
Se egen omtale.
Grimsøen, Gaasøen og Kjeholmen med sine plasser lå også under Oust. Grimsøen ble frasolgt i 1875.
Halden lå på fastlandet.
Se egen omtale
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Mer om golfklubben
Da Haagen Oust overtok Oust Gård i 1964 sendte han et brev til Oslo Golfklubb med forespørsel om de kunne være interessert i å anlegge en golfbane på Oustøen. Arild Wahlstrøm, som var Norges Golfforbunds representant i en komité som skulle planlegge etableringen av nye golfbaner, hadde i flere år vært på utkikk etter et egnet sted der det kunne anlegges en avlastning for golfbanen på Bogstad, hvor det etter hvert begynte å bli fullt.
Oustøen Country Club ble etablert, og våren 1966 kunne klubben ønske sine første spillere velkommen.
Golfbanen ble utvidet til 18 hull i 1993−1995.
Klubben er privat, og man må være invitert for å spille eller benytte klubbens
fasiliteter.
Kilder:
Flere minner fra Snarøen : fortellinger fra Snarøya : Fornebu og omliggende øyer. Lokalhistorielaget ved Snarøya seniorsenter
Eggen, Arnljot. (1960). Snarøya før og nå. Snarøen vel
